I går var vi i første klasse så heldige å få besøk av Mansur Raij og Maria Aamo Reme fra Amnesty International. De ga oss ett innblik i Mansur's liv i fengsel, i 15 år.
Mansur Raij er fra Jemen, den arabiske halvøy. Han var politisk aktiv og forfatter. Som 25-åring ble Mansur arrestert på grunn av sine politiske meningen. Mansur ble fangslet og fikk tildelt en celle på 2x2 meter. I de første årene levde Mansur i denne cellen, uten sosial kontakt eller å se sollys. Det var heller ikke mye til mat han fikk, om morgenen fikk han to skiver brød og på ettermiddagen fikk han en prosjon ris. Kioloene rant av og Mansur var på god vei til å "bikke" over. Han måtte finne en måte å få ut følelsene sine på, sorgen. Dagen hans hadde ingen særlig posetive hendelser, han satt i cellen alene, hørte andre skrek og ble selv også torturert. Så Mansur startet å skrive. Han fikk tak i en penn fra en annen fange og skrev dikt på sigarettpapir. Han klarte også av å til å smugle disse diktene ut av fengselet og folk leste diktene hans og de ble publisert i aviser. Etter oppholdet i den mørke cellen ble mansur flyttet til et slaks hus. Der hadde han mye mer fridom og kunne ta en dusj eller bare være for seg selv. Han fortasatte og skrive dikt og tekster og ble kjent for dette. En rekke organisasjoner har kjempet for Mansur. International P.E.N., Norsk P.E.N., Den norske Forfatterforening, Amnesty International, det norske utenriksdepartementet og EU. Amnesty International adopterte Mansur som samvittighetsfange i 1988. Han var da 45 år gammel. Nå lever Mansur i Stavanger, han har stiftet familie og jobber som forafatter og Amnesty International. Han er også fortsatt politisk aktiv og ønsker at hjemmlandet Jemen skal bli et bedre land og ikke et land med diktaturisk regime.
Det var interresant å høre på Mansur. Det var også gøy med en litt annerledes undervisnig. Maria Aamo Reme som også var med har oversatt diktene til Mansur fra Arabisk til Norsk. Her er ett av diktene hans:
Mansur Raij er fra Jemen, den arabiske halvøy. Han var politisk aktiv og forfatter. Som 25-åring ble Mansur arrestert på grunn av sine politiske meningen. Mansur ble fangslet og fikk tildelt en celle på 2x2 meter. I de første årene levde Mansur i denne cellen, uten sosial kontakt eller å se sollys. Det var heller ikke mye til mat han fikk, om morgenen fikk han to skiver brød og på ettermiddagen fikk han en prosjon ris. Kioloene rant av og Mansur var på god vei til å "bikke" over. Han måtte finne en måte å få ut følelsene sine på, sorgen. Dagen hans hadde ingen særlig posetive hendelser, han satt i cellen alene, hørte andre skrek og ble selv også torturert. Så Mansur startet å skrive. Han fikk tak i en penn fra en annen fange og skrev dikt på sigarettpapir. Han klarte også av å til å smugle disse diktene ut av fengselet og folk leste diktene hans og de ble publisert i aviser. Etter oppholdet i den mørke cellen ble mansur flyttet til et slaks hus. Der hadde han mye mer fridom og kunne ta en dusj eller bare være for seg selv. Han fortasatte og skrive dikt og tekster og ble kjent for dette. En rekke organisasjoner har kjempet for Mansur. International P.E.N., Norsk P.E.N., Den norske Forfatterforening, Amnesty International, det norske utenriksdepartementet og EU. Amnesty International adopterte Mansur som samvittighetsfange i 1988. Han var da 45 år gammel. Nå lever Mansur i Stavanger, han har stiftet familie og jobber som forafatter og Amnesty International. Han er også fortsatt politisk aktiv og ønsker at hjemmlandet Jemen skal bli et bedre land og ikke et land med diktaturisk regime.
Det var interresant å høre på Mansur. Det var også gøy med en litt annerledes undervisnig. Maria Aamo Reme som også var med har oversatt diktene til Mansur fra Arabisk til Norsk. Her er ett av diktene hans:
Diktet
Jeg vet ikke
Kanskje det er språket
Og kanskje
er det jeg som ikke kan tale
Målløs, når diktet griper meg
Overmannet av skjønnhet
Kilde: http://www.hugen.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar